Sirkler

I jula så jeg endelig filmen Amour sammen med mamsen, og det begynner å bli en god stund siden en film traff meg så mye. Jeg klarer ikke å slutte å tenke på den.

Verden er bestående av sirkler. Den mest synlige er at årstidene går i konstante sirkler år etter år. En annen sirkel er livet til et menneske, men i motsetning til naturen skal den sirkelen en gang ende. Vi starter livet som små hjelpesløse vesener som ikke en gang klarer å spise eller gå selv, og når sirkelen er i ferd med å sluttes, går vi tilbake til den tilstanden av hjelpesløshet.

Det er den tilstanden vi som voksne har plikt å gjøre så komfortabel som mulig, både for de eldste og de yngste. Samfunnet i dag er veldig gode til å ta vare på de yngste, men hva med de eldste? Det var en sak for litt siden, og jeg er mest sannsynlig veldig treg ved å ta den opp nå også, og jeg har ikke fulgt den så veldig nøye så jeg har sikkert misforstått litt, men den gjorde meg altså så rasende og eitrande sint at jeg ikke klarte å lese mer om den. "Når det kommer til medisinsk behandling burde vi prioritere de yngre fremfor de gamle." Hvorfor det? Fordi de yngre har lengere å leve? Større sjanse for å overleve? Bedre livskvalitet i utgangspunktet? Hvorfor skal noen fratas retten til medisinsk behandling her i ett av verdens rikeste land?

Og nå skal jeg ikke begynne på den gamle remsa om at de som er gamle nå, det er de som bygget opp landet for oss som er unge. Nei, jeg skal gå inn på et mye mer personlig plan. Dette er foreldrene dine vi snakker om. Det er besteforeldrene og oldeforeldrene våre. Det er de vi bodde hos i vinterferiene da vi var små, som ga oss havregrøt til frokost, og kaffe med masse melk og sukkerbiter. Det er disse menneskene som sparte på pensjonen sin i flere måneder for å gi deg den beste konfirmasjonspresangen som var mulig å oppdrive. Disse menneskene var med på å oppdra deg, ta vare på deg, elske deg og gjøre deg til det mennesket du er i dag. Skal vi virkelig krenke den kjærligheten og den oppdragelsen ved å behandle de eldre sånn?

Nå vet jeg at dette var et forslag fra en eller annen som tror de har peiling, og det kommer sikkert ikke til å ende opp som en ny lov, men bare at det blir foreslått gjør meg altså så rasende at jeg ikke vet helt hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg har selv besteforeldre som jeg er utrolig glad i. Og jeg kjenner mennesker som har blitt avhengig av hjelp på sine eldre dager, men ikke får den hjelpen de trenger, fortjener eller betaler for. Og da kan jeg ikke la være å tenke på FNs verdenserklæring for menneskerettigheter.

I artikkel 25, del 1 står det: Enhver har rett til en levestand som er tilstrekkelig for hans/hennes og hans/hennes families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han/henne ikke er herre over.




 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits