Det er lov å være sliten

Mamma sa noe i dag, som har fått meg til å tenke litt: "Jeg spiser masse grønnsaker, sover ordentlig, trener masse, og likevel er jeg sliten om dagen."

Vi er opplært til å jobbe fulltid, trene, ha venner, ha fritidsaktiviteter, få barn og alt som hører til, men vi er også opplært til å tro at det er noe galt med en gang vi er slitne. Er det rart vi blir slitne med alt det vi gjør i løpet av dagen. 

Men det er ikke akkseptabelt å være sliten. Vi skal få til absolutt alt. Vi skal si ja til absolutt alt. Vi skal ikke være den negative personen som sier nei. Og det er ikke så rart at vi har blitt slik heller. Så klart vi har lyst til å prestere på jobben, være godt trente og tilbringe tid sammen med venner.

Jeg har lært på den harde måten hva som skjer hvis man ikke lytter til kroppen når den er sliten. Andre året på videregående var jeg syk fra desember til mai fordi jeg alltid hadde noe å gjøre og ikke hadde tid til å tillate meg selv å være sliten. Hvis hele befolkningen fortsetter slik, vil til slutt hele Norge møte veggen. Jeg har ikke lyst til å oppleve at det skjer.

Jeg tror det ligger noe i det "ekspertene" sier om at vi må lytte til kroppen i en hektisk hverdag. Kan vi ikke bare innse at vi blir slitne, også slappe litt av innimellom? Se en ekstra episode av den tv-serien på netflix, lese et par ekstra sider i den boka, strikke en omgang til på genseren. Hva du enn gjør når du slapper av. 

Jeg vil dele en historie med dere som jeg leste i Helvetesuke-boka til Bertrand Larsen om en universitetsprofessor i USA. I en time med studentene sine hadde han et stort glass på kateret som han fylte med golfballer, og spurte studentene om glasset var fullt. De svarte at det var det. Så helte han småstein i glasset som skled mellom golfballene og spurte igjen om glasset var fullt. Igjen svarte studentene at glasset var fullt. Da helte professoren sand i glasset som la seg i mellomrommene mellom golfballene og steinene. Studentene konkluderte igjen at glasset var fullt. Til slutt helte professoren kaffe ned i glasset. Nå var alle enige om at glasset var fullt. Professoren fortalte at golfballene var de essensielle tingene i livet som mat, hus osv. Steinene var familie og venner og sanden var karrieren. Studentene spurte hva kaffen var. Med et lurt smil fortalte professoren at det representerte at uansett hvor travel man var, hadde man uansett tid til en kopp kaffe.

Det er lov til å ta seg en pause innimellom.




Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits