Sparken 1. dagen

I dag hadde jeg hpet at jeg kunne skrive om min frste dag som fiolinlrer. Jeg dro fra konservatoriet til byen og tok en kaffe mens jeg ventet p at timen med fem sm felejenter skulle starte 17:30. Cirka klokka fem ringte sjefen min og fortalte at alle jentene hadde slutta. Da hun la p begynte jeg le hyt over hvor tragi-komisk det hele var. Jeg hadde brukt s mye tid og energi p glede meg, grue meg, forberede meg og vre spent, ogs fikk jeg ikke prvd meg en time en gang.

S n sitter jeg i senga i den nyvaska hybelen min og drikker varm sjokolade med kokoskrem istedet.

P bussen hjem begynte jeg tenke p at det er s utrolig typisk at alle slutter samtidig. Nr n slutter, skal alle slutte. Jeg husker det veldig godt fra da jeg spilte fiolin i Kongsberg skoleorkester. Innen seks r fra da jeg startet, var det bare meg igjen p mitt kull. Og jeg hadde ogs flere ganger lyst til slutte fordi venninnene mine slutta.

spille strykeinstrument er en ganske smal hobby, og spesielt i Kongsberg der det er jazz og korps over hele linja. Det var ikke srlig kult spille et klassisk instrument i utgangspunktet, men da var du spesielt dum hvis du valgte et strykeinstrument som nesten ingen du kjente spilte.

N vet jeg bare om fire andre som fremdeles spiller, som jeg spilte sammen med. To av dem studerer musikk, to har blitt kulturskolelrere.

Uansett, s ble jeg enig med sjefen at hun skulle kontakte meg hvis noen meldte interesse for starte med feleundervisning. S da er det fremdeles hp for en deltidsjobb for meg ogs.

Har du hatt en bra dag? Forhpentligvis bedre enn det min ble.

-I

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits