Sparken 1. dagen

I dag hadde jeg håpet at jeg kunne skrive om min første dag som fiolinlærer. Jeg dro fra konservatoriet til byen og tok en kaffe mens jeg ventet på at timen med fem små felejenter skulle starte 17:30. Cirka klokka fem ringte sjefen min og fortalte at alle jentene hadde slutta. Da hun la på begynte jeg å le høyt over hvor tragi-komisk det hele var. Jeg hadde brukt så mye tid og energi på glede meg, grue meg, forberede meg og være spent, også fikk jeg ikke prøvd meg en time en gang.

Så nå sitter jeg i senga i den nyvaska hybelen min og drikker varm sjokolade med kokoskrem istedet.

På bussen hjem begynte jeg å tenke på at det er så utrolig typisk at alle slutter samtidig. Når én slutter, skal alle slutte. Jeg husker det veldig godt fra da jeg spilte fiolin i Kongsberg skoleorkester. Innen seks år fra da jeg startet, var det bare meg igjen på mitt kull. Og jeg hadde også flere ganger lyst til å slutte fordi venninnene mine slutta.

Å spille strykeinstrument er en ganske smal hobby, og spesielt i Kongsberg der det er jazz og korps over hele linja. Det var ikke særlig kult å spille et klassisk instrument i utgangspunktet, men da var du spesielt dum hvis du valgte et strykeinstrument som nesten ingen du kjente spilte.

Nå vet jeg bare om fire andre som fremdeles spiller, som jeg spilte sammen med. To av dem studerer musikk, to har blitt kulturskolelærere.

 

Uansett, så ble jeg enig med sjefen at hun skulle kontakte meg hvis noen meldte interesse for å starte med feleundervisning. Så da er det fremdeles håp for en deltidsjobb for meg også.

Har du hatt en bra dag? Forhåpentligvis bedre enn det min ble.

-I

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits