Å være nervøs er egoistisk

Jeg sitter inne med tente lys i alle kriker og kroker. Ute raser stormen som var meldt over hele Troms i dag. Det var bare så vidt at bussen fikk kjøre over broen fra Tromsøya til Kvaløya der jeg bor. På kanna har jeg varm sjokolader, og jeg sitter inntullet i et pledd og tenker mens jeg ser på trærne i hagen som bøyer seg, og kaster seg hit og dit.



Vi hadde besøk av Kyrre Texnæs på konservatoriet i dag. Kammerorkesteret hadde en øvelse med ham i det han kalte orkesterkoreografi. Det er uten tvil den morsomste øvelsen jeg har vært på i hele min fiolinkarriere. Vi spilte med en vi er glad i, i tankene, og vi spilte med fokus på vippe de andre i orkesteret av pinnen, noe som resulterte i dytting, pirking, røkne strenger og supergodt humør. 

Det jeg sitter igjen med er en god opplevelse sammen med de jeg spiller med til daglig der vi støttet hverandre og spilte sammen. Kyrre sa noe som jeg virkelig har tenkt på i etterkant. "Å være nervøs er egoistisk." Da tenker du på deg selv og din prestasjon fremfor de som hører på deg og skal sitte igjen med en opplevelse når du er ferdig. Hvis du fokuserer på at du og publikum skal nyte den tilmålte stunden dere deler med hverandre, så blir du ikke nervøs. Og det var akkurat det jeg opplevde i dag.

Det var utrolig deilig å skrifte fokuspunkt, og nyte det som etterfulgte. Jeg kjente ingen nerver, selv da Kyrre kom bak scenen og annonserte at det var 30 sekunder til vi skulle på. Det var bare deilig. Publikum fortalte etterpå at det var det beste de hadde hørt og sett kammerorkesteret på konservatoriet hadde gjort. 

Tenkt på det neste gang du er nervøs før du skal ut på scenen; Det er ikke deg det handler om. Det er musikken og de som skal høre den- og det inkluderer deg selv. Det skal hvertfall jeg huske på.

- I

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits