Voksen med hjertefeil

P Dagsrevyen 19:00 i dag, var det en sak om unge hjerteopererte i Norge som sliter med overgangen fra barn til voksne. Det gjorde meg s glad se at noen endelig tar opp dette, for jeg har nylig gjennomgtt denne overgangen selv, og det har vrt en veldig tff tid.

N vet jeg at jeg er en av de heldige, og min hjertefeil er ikke s alvorlig. Jeg ble operert da jeg var tre r gammel, og har ikke gjort det igjen siden. Men, jeg er inne p sykehuset hvert r til kontroll, og legene legger ikke skjul p at en ny operasjon er uungelig.
P Drammen sykehus, der jeg ble kontrollert som barn, hadde jeg en fast lege. En helt fantastisk mann som var s enkel prate med. I tillegg hadde han gtt p musikklinja p videregende, og hrte meg i musikkhistorie og teori mens jeg l til ultralyd.

Det ret jeg fyllte 18, fikk jeg beskjed om at neste innkalling ville komme om to r fra Rikshospitalet. Den kom ikke til avtalt tid, og det var utrolig vanskelig f vite hvem jeg kunne kontakte for f vite hvorfor. Til slutt fikk jeg et brev fra en lege om at han hadde sett tidligere tester, og bestemt at jeg ikke trengte en innkalling fr om tre r, men han syntes ikke det var ndvendig kontakte meg for fortelle det.
Endelig kom jeg inn til kontroll n i vres.



 

Overgangen fra barn til voksen med hjertefeil, tror jeg har vrt noe av det tffeste jeg har vrt igjennom, fordi det var plutselig ingen som fortalte meg noe. Jeg prvde ringe inn til Rikshospitalet, og fikk bare beskjed om at jeg hadde ringt feil avdeling, men aldri rd om hvem jeg kunne kontakte istedet. I tre r har jeg flt meg som et navn p et papir, som ikke egentlig har noen betydning for dem som leser det. Ikke et menneske med tanker, flelser og angst.

For ja, jeg har hatt angst om hjertefeilen. I bunn og grunn tror jeg egentlig at jeg brer den med meg konstant, uten pause. Min hjertfeil er, som sagt, en veldig mild form, men bevisstheten om at det er noe galt med hjertet ditt, gjr at du blir ekstra nervs hvis du fr doble hjerteslag, eller at det gjr vondt i brystet uten noen tydelig grunn. Og selv ikke testresulatene fra sykehuset, som sier at jeg er i tipp-topp form, kan gjre noe med det.

Jeg vil ikke lenger vre et navn p et papir. Jeg vil at leger skal skjnne at de er ansatt for hjelpe meg, og andre som meg, ikke vi som srger for at de fr lnnslippen i posten hver mned.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits