Spennende nyheter!

De siste ukene har jeg jobbet med et spennende nytt prosjekt. Jeg har kjpt meg et domene og skal n starte opp en egen hjemmeside med blogging.

Jeg har gledet meg til dette s lenge, og n gr jeg endelig ut og gjr det. Du vet sikkert om den flelsen, at du nsker deg noe veldig lenge, og plutselig s har du det. Det er den flelsen jeg sitter med n. S da er det bare takke for meg til hundreprosentmusiker, og starte opp igjen p ingermarenfjeldheim.com

Jeg hper jeg ser deg der.

 

10 ting i juni

#10ting #Feelgood #Juni #Sommer #Flytte #Eksamen

Dette er en serie jeg har sett flere bloggere holder p med, og jeg synes det er en veldig fin og positiv serie. Hva slags 10 ting jeg kommer til liste opp, kan variere, men de vil komme den 1. hver mned fra n av.
Her er 10 ting jeg gleder meg til i juni:

Sommerferie. Tror ikke at jeg er den eneste som gleder meg til det. Det er vel alltid slik at nr man nesten er innen rekkevidde av sommeren, s klarer man ikke tenke p annet. Det gjr hvertfall ikke jeg, og det er jo egentlig litt drlig timing i forhold til eksamen.

Fiolin-eksamen. Apropos eksamen, s grugleder jeg meg skikkelig til fiolin-eksamen min i r. Jeg har veldig flott, men vanskelig repertoar, som gjr at eksamen kan g begge veier egentlig. Men jeg elsker det jeg spiller, og kommer til kose meg uansett. I r kommer pappa for hre p ogs, og etter at jeg flyttet nordover har ikke foreldrene mine hrt mange av konsertene mine, s det er utrolig hyggelig!

Sommeren i Nord-Norge. Vi fikk en liten smakebit p sommeren denne uka i Troms, og jeg legger meg til lista over folk som sier at det er f ting som er vakrere enn nordnorsk sommer. Det er s grnt her n, i kontrast til bare noen uker siden da hele verden var gr. Ogs fr man de fremdeles snkledde fjellene i bakgrunnen. Det hele er til bli nasjonaromantisk av.


Foto: Privat

Flytte. Jeg gleder meg faktisk til flytte. Det kan jo ha noe med at jeg skal tilbake til leiligheten om et r, og nr jeg flytter ut etter det igjen, kan det hende at det er supertrist. Det er kanskje litt rart, men jeg synes det er skikkelig hyggelig legge tingene mine ned i kasser. Kanskje oppdager jeg noe jeg hadde glemt at jeg hadde. Ogs er det jo alltid spennende flytte til et nytt sted.

Paris. 24. juni drar jeg og ei venninne til Paris! Jeg gleder meg s mye, at jeg nesten ikke klarer sitte stille nr jeg tenker p det. Hele min pinterestaktivitet gr med til planlegge den perfekte ferien, om dagen. Vi skal drikke kaffe og vin, og dra p museum og shoppe; Jeg tror det blir helt fantastisk!


Foto: Hentet fra pinterest

Sommerjobb. Jeg tror det skal godt gjres finne en som gleder seg mer til sommerjobben sin i r, enn det jeg gjr. Jeg skal jobbe som guide i Kongsberg slvgruve, og det har vrt drmme-sommerjobben s lenge jeg kan huske. Jeg tror ogs at det blir et deilig avbrekk fra all studiene og all musikken.


Foto: Hentet fra Kongsberg Bergverksmuseums nettsider.

Komme hjem. I fjor var jeg med mams og paps p lang ferietur i Tyskland. Og selv om det var kjempehyggelig og moro, kjente jeg at det egentlig hadde vrt deilig vre hjemme ogs. S i r, skal jeg sende dem p fjelltur etter fjelltur slik at jeg kan vre hjemme og passe hagen og kose meg. (Er det et tegn p at man blir gammel, nr den beste ferien er jobbe i hagen? Det er hvertfall husmorspoeng til meg.)

Se Drmmeprinsen igjen. Det henger jo litt sammen med komme hjem, men drmmeprinsen fortjener en egen bolk. Neven min er den vakreste og flotteste gutten i hele verden! (Ikke at jeg partisk eller noe.) Jeg gleder meg utrolig mye til se han igjen.

F en til nev. I samme gata ligger den lille gutten som kommer n i sommer. Og selv om han ikke skal fr i juli, s gleder meg til bruke hele juni til glede meg til at han kommer.

Teste ut det nye musikkteknologi-utstyret mitt. Jeg skal ta musikkteknologi som valgfag neste r, og ellers bare lre meg mer om musikkproduksjon og hvordan det foregr. Det er en del av musikken som fascinerer meg utrolig mye, og jeg synes det er rart at ikke flere klassiske musikere ser nytten av kunne det. For en uke siden ankom det nye lydkortet mitt med mikrofon og hele pakka, og jeg gleder meg til f tid til se litt ordentlig p det.

S, det var 10 ting jeg gleder meg til i juni. Har du noe du gleder deg til? ♥

 

Var du klar i r da?

#Eksamen #Hvile #Aktivhvile #Samarbeid #VriNordNorge #Flinkpike #Sommerferie

Det innlegget her skulle egentlig ut mandag, og s helt annerledes ut, men slik ble det ikke. Jeg har hatt tre eksamner denne uka, s dette innlegget skulle egentlig vre en lang Rant om hvor drlig jeg synes eksamen egentlig tester evnene vre, men inns fort at det var det ingen som kom til ville lese. 
Istedenfor vil jeg gi noen av min beste tips til overlevelse av eksamenstiden. 

Det er lett vre etterpklok, og si at det er viktig stresse ned i eksamensperioden, men n er jeg ogs midt oppi det. Jeg har unnagjort 3 av 5 eksamner, s jeg har nok gjre igjen, og s klart jobber jeg beinhardt om dagen, men ikke hele dagen hver dag. Det er viktig med hvile, men da snakker jeg om aktiv hvile, ikke sove eller se p TV. Jeg mener finne noe du virkelig elsker gjre. Om det er tegne eller lage mat, eller ligge p plenen og se p skyer, er ikke s viktig, s lenge det er noe du koser deg med og slapper av med, uten koble av hjernen. For det er det viktige her; Hvis du har to arbeidskter i lpet av dagen og en pause imellom, kan du ikke bare skru av hjernen snn som man gjr med drlig TV. Da bruker du hele andre kta p skru p hjernen igjen.

For en stund tilbake skrev jeg om hvordan sndager er ukas store hviledag hos meg, og det skal morgendagen ogs vre. Jeg skal g tur og ha spakveld slik som jeg pleier, og jeg gleder meg s mye. Det er gulroten i enden av snora som gjr at jeg orker st opp og ve fiolin i flere timer i dag. 
S jobb hard, og kjr p, men pass p at det ligger noe du virkelig elsker gjre i enden av arbeidskta slik at du gjennomfrer med glans og nyter gevinsten med god samvittighet. 


Foto: Privat  Det er f ting som er vakrere enn n vren endelig kommer til Nord-Norge.

Unn deg noe godt, men la det vre med mte og i tillegg til de sunne vanene dine. Ta gjerne med deg en kanelsnurr med morgenkaffen p vei til skolen, men la det vre i tillegg til frokosten din, ikke en erstatning. Jeg frtser alltid i jordbr i eksamenstiden, er hellig overbevist om at hvis jeg spise masse belgiske jordbr n, s kommer jeg til sette enda mer pris p det nr de norske jordbrene kommer. (Det gir vel mening.) Og tro meg, jeg spiser dobbelt s mange croissanter og kanelsnurrer i eksamenstiden, for ikke snakke om is, men jeg har ogs en salat i veska, og en deilig rretmiddag som venter p bli laget hjemme.

Samarbeid med andre. Finn noen du jobber bra med, og dann en kollokviegruppe. Jeg har to venninner i klassen som jeg jobber s bra med, og jeg fler meg skikkelig heldig som har funnet de. Man trenger ikke ndvendigvis gjre alt sammen, men jeg jobber hvertfall bedre nr jeg har noen rundt meg, og man kan sprre hverandre om formuleringer og setningsoppbygning hvis man skriver en oppgave. Senere i dag, skal vi tre ha vemaraton sammen. Da ver man hver for seg i et satt antall timer, med ti minutters felles pause hver time. Og s, nr man er ferdig, spiller man det man har vd for hverandre, og avslutter med en l i sola. 


Foto: Privat

Et siste tips, er ikke ta det s alvorlig. N er jeg egentlig ikke riktig person til gi dette tipset, fordi jeg ikke klarer ikke ta det 100% alvorlig i en eksamenssituasjon, men dette tipset har jeg ftt selv mange ganger. Sommerferien kommer uansett om du stryker eller ikke, og om noen r vil du se tilbake p dette og le av hvor stressa du er. Dessuten er systemet i Norge er slik at de vil at alle skal gjre det bra, s du kan ta eksamen om igjen. 
Og min erfaring, er at hvis jeg ikke oppfrer meg som om verden gr under hvis jeg fr drligere enn C, s presterer jeg mye bedre.

Lykke til med eksamen! ♥

Sparken 1. dagen

I dag hadde jeg hpet at jeg kunne skrive om min frste dag som fiolinlrer. Jeg dro fra konservatoriet til byen og tok en kaffe mens jeg ventet p at timen med fem sm felejenter skulle starte 17:30. Cirka klokka fem ringte sjefen min og fortalte at alle jentene hadde slutta. Da hun la p begynte jeg le hyt over hvor tragi-komisk det hele var. Jeg hadde brukt s mye tid og energi p glede meg, grue meg, forberede meg og vre spent, ogs fikk jeg ikke prvd meg en time en gang.

S n sitter jeg i senga i den nyvaska hybelen min og drikker varm sjokolade med kokoskrem istedet.

P bussen hjem begynte jeg tenke p at det er s utrolig typisk at alle slutter samtidig. Nr n slutter, skal alle slutte. Jeg husker det veldig godt fra da jeg spilte fiolin i Kongsberg skoleorkester. Innen seks r fra da jeg startet, var det bare meg igjen p mitt kull. Og jeg hadde ogs flere ganger lyst til slutte fordi venninnene mine slutta.

spille strykeinstrument er en ganske smal hobby, og spesielt i Kongsberg der det er jazz og korps over hele linja. Det var ikke srlig kult spille et klassisk instrument i utgangspunktet, men da var du spesielt dum hvis du valgte et strykeinstrument som nesten ingen du kjente spilte.

N vet jeg bare om fire andre som fremdeles spiller, som jeg spilte sammen med. To av dem studerer musikk, to har blitt kulturskolelrere.

Uansett, s ble jeg enig med sjefen at hun skulle kontakte meg hvis noen meldte interesse for starte med feleundervisning. S da er det fremdeles hp for en deltidsjobb for meg ogs.

Har du hatt en bra dag? Forhpentligvis bedre enn det min ble.

-I

Hjelp! Fotovegg

Hybelen jeg bor i, er et nesten kvadratisk rom+baderom og en liten gang. Kjkkenet har gamle fronter i hvitt og brunt, og er mer sjarmerende enn pene. Veggene er helt hvite. S, da jeg flyttet inn, printet jeg ut masse bilder fra pinterest og noen egne bilder og hengte dem opp p veggen.

I Sommer printet jeg ut enda flere bilder, og n kan jeg nesten tapetsere veggene mine i bilder. Til sammen er det n nesten 300 bilder+postkort som henger p veggene mine, klesskapet og kjkkenskapene.



S jeg henvender meg n til dere og roper om hjelp. Jeg sliter veldig med f det til se organisk og pent ut. Har dere noen forslag til hvordan jeg kan henge dem opp slik at det ser ut som jeg har hatt en baktanke med det, og ikke bare hengt dem opp i hytt og pine. (Ikke foresl hjerteform, for det har jeg allerede prvd. Tydeligvis trenger man alle bildene i samme strrelse for at det skal se kult ut.)



Hper lese noen gode tips.

-I

Det er lov vre sliten

Mamma sa noe i dag, som har ftt meg til tenke litt: "Jeg spiser masse grnnsaker, sover ordentlig, trener masse, og likevel er jeg sliten om dagen."

Vi er opplrt til jobbe fulltid, trene, ha venner, ha fritidsaktiviteter, f barn og alt som hrer til, men vi er ogs opplrt til tro at det er noe galt med en gang vi er slitne. Er det rart vi blir slitne med alt det vi gjr i lpet av dagen.

Men det er ikke akkseptabelt vre sliten. Vi skal f til absolutt alt. Vi skal si ja til absolutt alt. Vi skal ikke vre den negative personen som sier nei. Og det er ikke s rart at vi har blitt slik heller. S klart vi har lyst til prestere p jobben, vre godt trente og tilbringe tid sammen med venner.

Jeg har lrt p den harde mten hva som skjer hvis man ikke lytter til kroppen nr den er sliten. Andre ret p videregende var jeg syk fra desember til mai fordi jeg alltid hadde noe gjre og ikke hadde tid til tillate meg selv vre sliten. Hvis hele befolkningen fortsetter slik, vil til slutt hele Norge mte veggen. Jeg har ikke lyst til oppleve at det skjer.

Jeg tror det ligger noe i det "ekspertene" sier om at vi m lytte til kroppen i en hektisk hverdag. Kan vi ikke bare innse at vi blir slitne, ogs slappe litt av innimellom? Se en ekstra episode av den tv-serien p netflix, lese et par ekstra sider i den boka, strikke en omgang til p genseren. Hva du enn gjr nr du slapper av.

Jeg vil dele en historie med dere som jeg leste i Helvetesuke-boka til Bertrand Larsen om en universitetsprofessor i USA. I en time med studentene sine hadde han et stort glass p kateret som han fylte med golfballer, og spurte studentene om glasset var fullt. De svarte at det var det. S helte han smstein i glasset som skled mellom golfballene og spurte igjen om glasset var fullt. Igjen svarte studentene at glasset var fullt. Da helte professoren sand i glasset som la seg i mellomrommene mellom golfballene og steinene. Studentene konkluderte igjen at glasset var fullt. Til slutt helte professoren kaffe ned i glasset. N var alle enige om at glasset var fullt. Professoren fortalte at golfballene var de essensielle tingene i livet som mat, hus osv. Steinene var familie og venner og sanden var karrieren. Studentene spurte hva kaffen var. Med et lurt smil fortalte professoren at det representerte at uansett hvor travel man var, hadde man uansett tid til en kopp kaffe.

Det er lov til ta seg en pause innimellom.




Skuffelse

Jeg ligger p ryggen p badet og stirrer blindt opp i taket. Om bare noen timer skal jeg synge p konsert i Kongsberg kirke, men her jeg ligger har jeg mest lyst til sykemelde meg. Huden min er trr enda jeg akkurat har smurt den. Kjolen jeg skal ha p konserten er litt trang. Jeg kan ikke sangene jeg skal synge i kveld enda jeg har vd mye p de. melodien vil bare ikke sitte. Og alt kommer tilbake til at jeg skal ha konsert i hjembyen for frste gang p veldig lenge.
Jeg vil s gjerne bevise for alle jeg kjenner her, og ikke minst meg selv at det lnte seg vre litt annerledes i barndommen. Vise at jeg har ndd langt, og n bare holder konsert hjemme for vre grei. Forelpig har jeg ikke s veldig mye vise til. Istedenfor skremmer jeg foreldrene mine med bli stille og deprimert uten ville fortelle hva som er galt, og ender opp med lse meg inn p badet.

Om 1 time skal jeg vre i kirka. Jeg trekker en mrk t-skjorte over kjolen s det ser ut som et skjrt og en topp istedenfor jeg for trang kjole, smrer ansiktet med mammas fuktighetskrem og trekker pusten. Humret klarer ikke helt flge med, men ilpet av kvelden m det komme.

Det er vanskelig leve opp til ungdomstidens ambisjoner og drmmer. Fra den tiden jeg snakket om bli rik og bermt og forestilte meg aldri hvordan det skulle oppns. Jeg trodde vel at jeg bare kom til vkne slik en dag. N m jeg mte gamlebyen uten ha oppndd noe av det, bare mumle hardnakket om at jeg faktisk studerer musikk og m ta i mot svar som: "h, det er et vanskelig yrke. Er du sikker p at du ikke skal velge noe annet," eller: "Ja, da hper jeg du har en backup-plan."

Det verste er at det er ikke det som er det verste. Det verste er at jeg skuffer den 13 r gamle meg, som slet p ungdomskolen og drmte om begynne p videregende. Jeg skuffer den 16 r gamle meg som innser at videregende er akkurat det samme som ungdomskolen bare med enda vrre teknikker for trekke en ned i sla. Jeg skuffer den 19 r gamle meg som tok et frir for ve p fiolin s hun kom inn p nsket musikkstudie. Det alle disse versjonene av meg hadde til felles, var at de drmte om komme tilbake til barndomshjemmet med en musikkpris eller to i baklomma og kunne vise alle de som tvilte at de klarte det. De skulle komme hjem og vifte med hret oppi ansiktet til alle de forferdelig menneskene fra fortiden fordi de klarte det ingen trodde var mulig.

Det er tungt mtte skuffe de yngre versjonene av seg selv nok en gang. Nok til at det er lett om fantasere gi opp, men blikkene til de yngre versjonene av meg nr de tenkte p den dagen der i fremtiden gjr det umulig gi seg. For det er nr en til slutt gir opp, og skuffer seg selv at livet er p bnn.




Nordmenn som et belnningsfolk

Jeg gr rusler nedover gata p vei til toget. Toget gr ikke fr om 20 minutter, s jeg har god tid. Pluteselig kjenner jeg en deilig lukt av bakst som siver ut av en pen cafdr. Mmm, jeg trenger en belnning, tenker jeg.
Kjenner du deg igjen?Det gjr jeg ogs. Det verste er at ofte mens jeg spiser belnningen min, klarer jeg ikke komme p hva det er jeg fortjener belnning for. Og de gangene jeg vet hvorfor, er det som regel fordi jeg har hatt en god spilletime eller bare jeg har en god dag.

Vi nordmenn er veldig gode p belnne oss selv i form av godsaker, dyre fine ting, ferier og en ekstra helgedag i ny og ne- og ikke ndvendigvis fordi vi fortjener det.
Nordmenn er et bollefolk. Mange av oss liker litt st kaffe og tar gjerne en ekstra teskje sukker i teen nr vi tror ingen ser oss. Vi liker kose oss, og likevel gi alle inntrykk av at vi lever et sunt og sukkerfritt liv.




Jeg drikker hverken kaffe eller te st, men jeg liker en croissant en gang i blant og jeg elsker flelsen av g nedover gata p vei til toget ha god tid, og dette innom en liten kaf og kjpe meg en scones og en kopp te, eller en cortado og croissant, fordi jeg har god tid og en god dag. Man trenger kose seg litt ekstra p gode dager slik at vi kan drmme oss bort til dem nr det mentale regnvret kommer.

Jeg elsker kose meg, og vil fortsette gjre akkurat det. Noen ganger med bakverk og varm drikke, andre ganger med god mat og vin. drikke juice og spise selleri til ethvert mltid, overlater jeg til andre. Jeg hper de fr sin lnn i himmelen for alt strevet sitt, og hvis ikke, er det ogs helt greit for meg.

Finn ut hvordan du vil kose deg en mandags ettermiddag. Jeg skal finne meg et sted i Birmingham med god kaffe og lese en god bok i dag. Etter at jeg drasset med meg 20 kilo med klr og bker i hele gr kveld, fortjener jeg det.

Har en fin mandag!

England

Et innlegg fra virkeligheten i dag, for jeg klarer ikke la vre rope fra toppen av lungene at jeg skal til London!

Helt fra jeg var ganske liten har jeg flt at England er som et annet hjemland, enda jeg aldri hadde vrt fr. Det var frst i 2012 at jeg endelig kom meg dit, og jeg var ikke skuffet. Det var akkurat slik jeg hadde forestilt meg det. Jeg ble enda sikrere p den turen at jeg skulle flytte dit. I morgen drar jeg dit igjen, og skal beske ei venninne i Brimingham. Vi skal tilbringe helgen i London fr vi reiser til Birmingham s jeg fr sett hvordan hun har det. Jeg gleder meg s mye at jeg ikke har ord! Allerede for flere uker siden begynte jeg skrive pakkeliste og planlegge hvor jeg hadde lyst til g. Til slutt endte jeg opp med lage en reisejournal.


Har innsett at jeg har pakket mye brtt og sort, men da blir det lettere matche. Dessuten har jeg med lite fordi jeg regner med at det blir en aldri s liten shoppingrunde.

Okay, siden jeg begynte p dette innlegget onsdag ettermiddag, er det veldig mye som har skjedd. Jeg har kommet meg til London, og sitter p hotellet og venter p venninna mi. Turen i gr gikk, vel, den gikk. Jeg ringte mamma torsdag morgen p vei til flyplassen fordi jeg ikke kom inn p nettbanken. Det kunne jo bli et stort problem. Det var likevel bare forsmaken. "Jeg klarer meg fint," sier jeg til mamma. "Ingenting skal f delegge denne dagen. "Challenge accepted," sa universet. Like etter kortslutter skjermen p mobilen min, jeg lander i London uten vite hvor jeg skal, fordi all den informasjonen ligger p mobilen. Jeg kommer meg inn p nettet p Macen og fr ut reiseinformasjonen, klarer g i helt feil retning mer enn en gang og bruker dobbelt s lang tid til hotellet som det jeg ville gjort hadde jeg vrt litt mer fokusert. Da jeg kom frem var jeg s sliten at jeg gikk rett og la meg.

N har sola sttt opp og skinner fra skyfri himmel. Jeg har vrt en tur i Covent Garden og p Kings Cross. N venter jeg p Martine ogs kan Englandsturen virkelig komme igang.

Ha en fin dag!

Om 100 r

Jeg husker vi fikk i oppgave en gang p barneskolen fortelle hvordan vi s for oss verden om hundre r. Hvordan menneskene kom til vre, deres hverdag og levesett.Noen selverklrte kloke hoder er redde for at vr tidsalder- dataalderen, kommer til forsvinne i historien en gang fordi vi lagrer alt p en teknologi som kanskje ikke blir benyttet om flere hundre r. Jeg er mer redd for at folk om hundre r ikke kommer til vite sannheten om vr tidsalder. Hvordan vi hadde det, hvordan vi levde. Hvilke verdier vi hadde.

En stund tilbake var jeg p handletur med ei venninne, og jeg hadde lyst til g innom en vintagebutikk, men det hadde ikke hun. Hun var redd for at det ikke fantes noe i hennes strrelse i slike butikker. Det fantes folk i alle strrelse fr i tiden ogs, sa jeg, og med litt overbevisning ble hun med og fant en nydelig blomstrete kjole fra 60-tallet.

Det jeg prver si er at fordi det vi blir mtt med nr vi ser bilder fra tidligere tidsepoke, er skjnnshetsidealet fra den tiden. Bare sk p retro reklame p google, og dette er det du fr opp:



Jeg har mine tvil om at alle s slik ut da denne reklamen var i alle avisene.

For en tid tilbake leste jeg om et portrett fra renessansen p Carnigie Museum som skulle renses, og da oppdaget de at portrettet hadde blitt "retusjert" p 1800-tallet til passe til datidens skjnnhetsidealer.

Bildet til hyre er det originale, mens det til hyre er resultatet av 1800-tallets retusjering for gjre maleriet mer interessant for datidens kjpere. Hele historien kan du lese her.

Det jeg prver si, er at jeg ikke har lyst til bli definert av skjnnhetsidealet i min levetid nr jeg er dd. Jeg vil ikke at mine oldebarn skal se gamle reklamebilder av jenter, "size zero", og tro at det var slik jeg s ut- slik vi s ut alle sammen.

Nr det er sagt, er det vel uunngelig ikke bli definert av den tiden man lever i?

Feminist

Jeg regner med at du har sett talen til Emma Watson UN Women Goodwill Ambasador. Hvis ikke, kan duklikke herfor se den- Den er verdt hre uansett hvem du er.
En gang i lpet av ungdomskolen skrev jeg "Gratulerer med dagen til alle kvinner" p facebook-veggen min p kvinnedagen. Ikke lenge etter var kommentarfeltet pepret av kommentarer som "jvla femininist" og "Lol, dette er det dummeste jeg har lest." Og selv n er jeg usikker p om jeg vil publisere dette innlegget nr jeg er ferdig. Jeg har egentlig vrt feminist hele livet, men det er frst n at kan hende jeg tr si noe om det. Og selv n er det ikke helt sikker.

Hvorfor n? Jeg kan ikke legge skjul p at talen til Emma, som er en stor rollemodell, har hjulpet, men jeg har hatt lyst til si noe om dette lenge, og n har jeg en plattform der jeg kan gjre det. Feminisme har blitt tabu man ikke sier hyt lenger uten bli forbundet med hrete armhuler og sinte kvinner som hater menn. Det er ikke det jeg vil bli forbundet med og det er derfor jeg ikke har sagt noe. N bryr jeg meg egentlig ikke s mye om det. Folk fr tro hva de vil.

"Hvorfor gidder du egentlig?", tenker kanskje du. "Vi har jo likestilling i Norge." Har vi det? Er det virkelig likestilling i Norge? Kvinner har p mange omrder ikke de samme godene som menn, og det er andre veien ogs. Jeg snakker ikke om kjnnskvotering i enkelte yrker, for folk skal f lov til jobbe med akkurat det de vil, mener n jeg. Det jeg mener er at jeg forventer - ikke hper, ikke nsker- jegforventer bli betalt likt som menn for det samme arbeidet hvis jeg gjr en like god jobb.

Rett etter jul skulle jeg mte noen venner og spise middag inne i Troms. I helgene gr det ikke buss fra der jeg bor, s jeg m g 2 km. til nrmeste bussstopp. Det var ganske kaldt den kvelden, men jeg har klr s turen gikk helt fint egentlig. I frt jaktbukse og boblejakke ankom jeg Troms og tenkte kle av meg utetyet p doen p restauranten, for jeg hadde jo s klart pyntet meg under. Jeg har aldri opplevd s mye stirring og s mange kommentarer som da jeg gikk fra bussholdeplassen til restauranten den kvelden. Og alle kom fra menn- gjerne litt opp i rene. Det er forventet at jeg skal g rundt i kjole eller i det minste jeans. At jeg valser rundt i jaktty utfordrer stereotypene deres, og de misliker det.

Takket vre foreldrene mine har det aldri vrt forskjellige aktiviteter for jenter og gutter hjemme hos oss. Pappa og jeg har snakket om jakt siden fr jeg begynte p skolen, og vi har dratt p fisketurer siden jeg var liten. Da jeg ble jeger endret vi p manndomsprven, som inngr spise et rypehjerte, til jegerprven. Derfor tror jeg at pappaen min er en feminist selv om han ikke vet det, og sikkert ikke liker bli kalt det.

Dette innlegget ble litt sintere enn jeg hadde tenkt, men jeg bare mtte f det ut. Jeg mener ikke peke p noen med en streng finger her, for vi er alle ansvarlig. Det eneste jeg ville var trre si det hyt:

Jeg er en feminist.


Denne skulle egentlig vre et bilde p #HeforShe, men n ser jeg at det kanskje ser mer ut som et bilde p tvekjnnhet. Uansett, det er det jeg vil at
det skal vre: Et bilde p begge kjnnene som kjemper som for likestilling. Og malingen er egentlig lilla, fordi det er vennefargen.


Hysensitivitet

Har noen lest etter eller annet; en reportasje, en artikkel, et intervju, og tenkt: "Det er jo s meg!" Har du noen gang opplevd det 40 ganger i samme reportasje? Det gjorde jeg i gr da jeg leste om hysensitivitet i DetNye. Det er ikke en diagnose eller sykdom, det er et personlighetstrekk som gjr at du er mer flsom for sanseinntrykk og stemninger.

N er ikke jeg s glad i putte meg selv eller andre i bs, men akkurat dette oppklarte veldig mye og gjorde at det gikk opp et lys for meg.




Jeg er hysensitiv. Det er derfor jeg begynte grine da jeg s Hannah Montana The Movie, og det er derfor jeg reagerer s sterkt p elektrisk lys. Det forklarer hvorfor jeg ofte bare har lyst til vre alene flere dager p rad selv om jeg ikke srlig innadvendt. Det er derfor jeg ikke liker vre borte hjemmefra p overnatting eller slikt, og det forklarer sikkert hvorfor jeg ikke liker dele rom med andre nr jeg er p orkestertur og lignenede. Men det er ogs derfor jeg elsker langsomme soloppganger, rolige turer i skogen helt alene, derfor jeg kan stoppe og stirrer p et vakkert hstblad eller en vrblomst i evigheter og miste bussen. Det er derfor jeg leser folks ansikter og flelser s tydelig, og ogs adopterer dere flelser.

Da jeg var ferdig med lese reportasjen begynte jeg grte, men dette skal ikke vre et snt sippeinnlegg der jeg forteller hvor tungt jeg har det, for jeg grt faktisk av glede. Endelig har jeg funnet et begrep, en begrunnelse for hvorfor jeg fler s mye som jeg gjr, og det er en stor befrielse. S, kanskje jeg m begynne innse at noen ganger er det bra sette seg i bs, om ikke annet s for innse hvem jeg er.

Med dette vil jeg anbefale alle kjpe DetNye denne mneden, en utrolig bra og relevant utgave, jeg vil ogs nske dere alle en god helg!


Fordi jeg ikke hadde noe bedre gjre denne morgenen. God helg!

Ja


















Sirkler

I jula s jeg endelig filmen Amour sammen med mamsen, og det begynner bli en god stund siden en film traff meg s mye. Jeg klarer ikke slutte tenke p den.

Verden er bestende av sirkler. Den mest synlige er at rstidene gr i konstante sirkler r etter r. En annen sirkel er livet til et menneske, men i motsetning til naturen skal den sirkelen en gang ende. Vi starter livet som sm hjelpeslse vesener som ikke en gang klarer spise eller g selv, og nr sirkelen er i ferd med sluttes, gr vi tilbake til den tilstanden av hjelpeslshet.

Det er den tilstanden vi som voksne har plikt gjre s komfortabel som mulig, bde for de eldste og de yngste. Samfunnet i dag er veldig gode til ta vare p de yngste, men hva med de eldste? Det var en sak for litt siden, og jeg er mest sannsynlig veldig treg ved ta den opp n ogs, og jeg har ikke fulgt den s veldig nye s jeg har sikkert misforsttt litt, men den gjorde meg alts s rasende og eitrande sint at jeg ikke klarte lese mer om den. "Nr det kommer til medisinsk behandling burde vi prioritere de yngre fremfor de gamle." Hvorfor det? Fordi de yngre har lengere leve? Strre sjanse for overleve? Bedre livskvalitet i utgangspunktet? Hvorfor skal noen fratas retten til medisinsk behandling her i ett av verdens rikeste land?

Og n skal jeg ikke begynne p den gamle remsa om at de som er gamle n, det er de som bygget opp landet for oss som er unge. Nei, jeg skal g inn p et mye mer personlig plan. Dette er foreldrene dine vi snakker om. Det er besteforeldrene og oldeforeldrene vre. Det er de vi bodde hos i vinterferiene da vi var sm, som ga oss havregrt til frokost, og kaffe med masse melk og sukkerbiter. Det er disse menneskene som sparte p pensjonen sin i flere mneder for gi deg den beste konfirmasjonspresangen som var mulig oppdrive. Disse menneskene var med p oppdra deg, ta vare p deg, elske deg og gjre deg til det mennesket du er i dag. Skal vi virkelig krenke den kjrligheten og den oppdragelsen ved behandle de eldre snn?

N vet jeg at dette var et forslag fra en eller annen som tror de har peiling, og det kommer sikkert ikke til ende opp som en ny lov, men bare at det blir foresltt gjr meg alts s rasende at jeg ikke vet helt hvor jeg skal gjre av meg. Jeg har selv besteforeldre som jeg er utrolig glad i. Og jeg kjenner mennesker som har blitt avhengig av hjelp p sine eldre dager, men ikke fr den hjelpen de trenger, fortjener eller betaler for. Og da kan jeg ikke la vre tenke p FNs verdenserklring for menneskerettigheter.

I artikkel 25, del 1 str det: Enhver har rett til en levestand som er tilstrekkelig for hans/hennes og hans/hennes families helse og velvre, og som omfatter mat, klr, bolig og helseomsorg og ndvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle arbeidslshet, sykdom, arbeidsufrhet, enkestand, alderdom eller annen mangel p eksistensmuligheter som skyldes forhold han/henne ikke er herre over.




kontaktinfo

skriv det her og slik

Om meg

Mitt navn er Inger-Maren Fjeldheim, og jeg er en musiker. ("Hei Inger-Maren..")

Jeg ble enig med meg selv om starte denne bloggen for holde litt orden p det jeg holder p med, informere andre om hva jeg holder p med, og for f skrevet om noen poenger jeg synes er viktige. Med andre ord vil denne bloggen handle 100% om musikk, og litt annet. S, hvis du ikke er en stor musikkfan, eller hvis din definisjon p musikk er dubstep eller Justin Bieber, foreslr jeg at du rygger tre skritt. Vi kommer ikke til bli srlig gode venner.

Denne bloggen kommer hovedsakelig til handle om musikk. Den musikken jeg driver med, lytter til og interesser meg for. Ellers kommer jeg sikkert til legge ut noen kommentarer til nyheter som opptar meg, mote som interesserer meg, fotografer jeg elsker og andre ting jeg holder p med.

Det er derfor jeg er 100% musiker- og litt til.

Les mer i arkivet Juli 2016 Juni 2016 Mai 2016
hits