Feminist

Jeg regner med at du har sett talen til Emma Watson UN Women Goodwill Ambasador. Hvis ikke, kan duklikke herfor se den- Den er verdt hre uansett hvem du er.
En gang i lpet av ungdomskolen skrev jeg "Gratulerer med dagen til alle kvinner" p facebook-veggen min p kvinnedagen. Ikke lenge etter var kommentarfeltet pepret av kommentarer som "jvla femininist" og "Lol, dette er det dummeste jeg har lest." Og selv n er jeg usikker p om jeg vil publisere dette innlegget nr jeg er ferdig. Jeg har egentlig vrt feminist hele livet, men det er frst n at kan hende jeg tr si noe om det. Og selv n er det ikke helt sikker.

Hvorfor n? Jeg kan ikke legge skjul p at talen til Emma, som er en stor rollemodell, har hjulpet, men jeg har hatt lyst til si noe om dette lenge, og n har jeg en plattform der jeg kan gjre det. Feminisme har blitt tabu man ikke sier hyt lenger uten bli forbundet med hrete armhuler og sinte kvinner som hater menn. Det er ikke det jeg vil bli forbundet med og det er derfor jeg ikke har sagt noe. N bryr jeg meg egentlig ikke s mye om det. Folk fr tro hva de vil.

"Hvorfor gidder du egentlig?", tenker kanskje du. "Vi har jo likestilling i Norge." Har vi det? Er det virkelig likestilling i Norge? Kvinner har p mange omrder ikke de samme godene som menn, og det er andre veien ogs. Jeg snakker ikke om kjnnskvotering i enkelte yrker, for folk skal f lov til jobbe med akkurat det de vil, mener n jeg. Det jeg mener er at jeg forventer - ikke hper, ikke nsker- jegforventer bli betalt likt som menn for det samme arbeidet hvis jeg gjr en like god jobb.

Rett etter jul skulle jeg mte noen venner og spise middag inne i Troms. I helgene gr det ikke buss fra der jeg bor, s jeg m g 2 km. til nrmeste bussstopp. Det var ganske kaldt den kvelden, men jeg har klr s turen gikk helt fint egentlig. I frt jaktbukse og boblejakke ankom jeg Troms og tenkte kle av meg utetyet p doen p restauranten, for jeg hadde jo s klart pyntet meg under. Jeg har aldri opplevd s mye stirring og s mange kommentarer som da jeg gikk fra bussholdeplassen til restauranten den kvelden. Og alle kom fra menn- gjerne litt opp i rene. Det er forventet at jeg skal g rundt i kjole eller i det minste jeans. At jeg valser rundt i jaktty utfordrer stereotypene deres, og de misliker det.

Takket vre foreldrene mine har det aldri vrt forskjellige aktiviteter for jenter og gutter hjemme hos oss. Pappa og jeg har snakket om jakt siden fr jeg begynte p skolen, og vi har dratt p fisketurer siden jeg var liten. Da jeg ble jeger endret vi p manndomsprven, som inngr spise et rypehjerte, til jegerprven. Derfor tror jeg at pappaen min er en feminist selv om han ikke vet det, og sikkert ikke liker bli kalt det.

Dette innlegget ble litt sintere enn jeg hadde tenkt, men jeg bare mtte f det ut. Jeg mener ikke peke p noen med en streng finger her, for vi er alle ansvarlig. Det eneste jeg ville var trre si det hyt:

Jeg er en feminist.


Denne skulle egentlig vre et bilde p #HeforShe, men n ser jeg at det kanskje ser mer ut som et bilde p tvekjnnhet. Uansett, det er det jeg vil at
det skal vre: Et bilde p begge kjnnene som kjemper som for likestilling. Og malingen er egentlig lilla, fordi det er vennefargen.


Talent

Da jeg startet spille fiolin som syvring, viste jeg ingen eksepsjonelle evner p instrumentet. Jeg var ikke bedre enn noen av de andre fiolinistene jeg startet sammen med. Til gjengjeld tok jeg ting veldig lett, og det var noen ganger nesten for lett lure lreren til tro at jeg hadde vd mer enn jeg hadde. De kalte meg talentfull. Jeg var en talentfull, ung fiolinist.

April i fjor holdt jeg en konsert med ei venninne som spiller orgel i Kongsberg kirke. Jeg hadde utrolig lyst til spille en Passacaglia av Biber, men lreren min advarte meg mot det, da jeg akkurat hadde startet ve p den, og den ikke var konsertklar. "Du er ikke lenger det talentfulle vidunderbarnet. Folk forventer kvalitet i spillet ditt."

S jeg antar at jeg ikke er talentfull lenger?

En annen lrer jeg hadde, sa: "Selv om man har talent p sitt instrument, s m man ogs ha talent for ve. Det er det som bestemmer om man blir en god musiker eller ikke."
Pappa forteller at dette er lett observere p sprintere. La oss si at "Hans" har talent for lpe- han har lange ben. "Fredrik" derimot er ganke liten og har korte ben. Hans lper fra Fredrik allerede fr de er halvveis p 400m de frste gangene, men fordi Hans er s god, gidder han ikke trene noe srlig. Fredrik derimot vet at han m trene for bli god, s han legger inn masse treningstid hver dag. Om ikke lenge, er det Fredrik som lper fra Hans.

Jeg har ikke talent for ve. Jeg kan vre utrolig streng med meg selv i tre uker. Er konstruktiv, strukturert og mlrettet. S begynner jeg tenke at dette gr bra, og s blir jeg slapp og ver ikke mer enn 1 time hver dag i flere mneder. Jeg kan ikke bruke andre som er bedre for motivere meg selv til ve. Det har som regel helt motsatt effekt. Det eneste som driver meg er mestringsflelsen, og hvis jeg ikke har hatt den p noen uker, er det vanskelig finne den frem, og det er umulig for meg tvinge frem noen motivasjon.

Jeg tror at det ha blitt kalt talentfull har delagt mye for meg.
Ikke det vre talentfull i seg selv, og ikke det at folk har kalt meg det, men den flelsen de har gitt meg ved si det. "Du er s talentfull at du klarer deg uten ve." "Jeg skulle nske jeg var som deg og tok ting s lett uten ve. Du kan det jo utenat etter to gjennomspillinger!" S klart det fungerer til et visst punkt, men det ble vanskeligere og vanskeligere skjule for lreren min hvor lite jeg hadde vd. N er det nesten umulig, men istedenfor begynne ve mer jevnlig, gr jeg og venter p den dagen da alt gr tilbake til slik det var fr. den gangen da jeg var ung og talentfull.

N skal jeg ikke trekke ufullstendige koblinger mellom Mozart og meg, men jeg har lest at han ogs hadde det p samme mten. Han slet veldig med f seg jobb da han ble voksen og ikke lenger var det vidunderbarnet han var blitt kjent som. Jeg tror at det gjr noe med oss bli kalt talentfull fra en tidlig alder. Vi innbiller oss at vi kommer til forbli talentfulle for alltid, og derfor trenger vi ikke utvikle oss, mens de som ikke var s gode som barn vet at hvis de vil lykkes, m de jobbe hardt. Det er en stor forskjell.

Jeg sier ikke at vi skal slutte kalle barna for talentfulle, for hvis de er gode s fortjener de hre det, men vi m ogs f dem til innse fra en tidlig alder at det kommer ikke til vre slik for alltid. Det er hard jobbing som skal til for at man skal klare seg i hvilket som helst yrke, ogs de man gjr det bra i. Det kommer alltid noen nye som er bedre enn deg, og som kan andre ting. Derfor er det ens egen jobb srge for at man alltid er den beste. Ingen over, ingen ved siden av.

Ha en fortsatt fin dag.

Vintage

Det skal ikke bli horribelt mange slike innlegg som dette her, det lover jeg. Personlig er jeg ikke s stor fan av at folk skal legge ut dyre kjp p bloggene sine som bare for si "Se p meg, jeg har rd til dyrere klr enn deg." (Ikke at alle gjr det) Men akkurat idag m jeg bare dele et kjp med dere, som virkelig var et kupp!

Ett par vakre svarte sko fra 20/30-tallet, og en helt ekte Sarah Coventry-ring fra 40-tallet.


Hvis du befinner deg i Troms noen gang, anbefaler jeg ta turen innom Spin Sector Vintage. Det er en bitteliten butikk inne i lite smug, full av historie, og hun som jobber er lidenskapelig opptatt av gamle ting. Bare vi pekte p en tilfeldig gjenstand, kunne hun med en gang fortelle hvilket tir den kom fra, og hvor hun hadde ftt tak i den. Det finnes skatter der fra hele verden. Virkelig verdt turen innom!

Hysensitivitet

Har noen lest etter eller annet; en reportasje, en artikkel, et intervju, og tenkt: "Det er jo s meg!" Har du noen gang opplevd det 40 ganger i samme reportasje? Det gjorde jeg i gr da jeg leste om hysensitivitet i DetNye. Det er ikke en diagnose eller sykdom, det er et personlighetstrekk som gjr at du er mer flsom for sanseinntrykk og stemninger.

N er ikke jeg s glad i putte meg selv eller andre i bs, men akkurat dette oppklarte veldig mye og gjorde at det gikk opp et lys for meg.




Jeg er hysensitiv. Det er derfor jeg begynte grine da jeg s Hannah Montana The Movie, og det er derfor jeg reagerer s sterkt p elektrisk lys. Det forklarer hvorfor jeg ofte bare har lyst til vre alene flere dager p rad selv om jeg ikke srlig innadvendt. Det er derfor jeg ikke liker vre borte hjemmefra p overnatting eller slikt, og det forklarer sikkert hvorfor jeg ikke liker dele rom med andre nr jeg er p orkestertur og lignenede. Men det er ogs derfor jeg elsker langsomme soloppganger, rolige turer i skogen helt alene, derfor jeg kan stoppe og stirrer p et vakkert hstblad eller en vrblomst i evigheter og miste bussen. Det er derfor jeg leser folks ansikter og flelser s tydelig, og ogs adopterer dere flelser.

Da jeg var ferdig med lese reportasjen begynte jeg grte, men dette skal ikke vre et snt sippeinnlegg der jeg forteller hvor tungt jeg har det, for jeg grt faktisk av glede. Endelig har jeg funnet et begrep, en begrunnelse for hvorfor jeg fler s mye som jeg gjr, og det er en stor befrielse. S, kanskje jeg m begynne innse at noen ganger er det bra sette seg i bs, om ikke annet s for innse hvem jeg er.

Med dette vil jeg anbefale alle kjpe DetNye denne mneden, en utrolig bra og relevant utgave, jeg vil ogs nske dere alle en god helg!


Fordi jeg ikke hadde noe bedre gjre denne morgenen. God helg!

En ny uke













Ja


















Sirkler

I jula s jeg endelig filmen Amour sammen med mamsen, og det begynner bli en god stund siden en film traff meg s mye. Jeg klarer ikke slutte tenke p den.

Verden er bestende av sirkler. Den mest synlige er at rstidene gr i konstante sirkler r etter r. En annen sirkel er livet til et menneske, men i motsetning til naturen skal den sirkelen en gang ende. Vi starter livet som sm hjelpeslse vesener som ikke en gang klarer spise eller g selv, og nr sirkelen er i ferd med sluttes, gr vi tilbake til den tilstanden av hjelpeslshet.

Det er den tilstanden vi som voksne har plikt gjre s komfortabel som mulig, bde for de eldste og de yngste. Samfunnet i dag er veldig gode til ta vare p de yngste, men hva med de eldste? Det var en sak for litt siden, og jeg er mest sannsynlig veldig treg ved ta den opp n ogs, og jeg har ikke fulgt den s veldig nye s jeg har sikkert misforsttt litt, men den gjorde meg alts s rasende og eitrande sint at jeg ikke klarte lese mer om den. "Nr det kommer til medisinsk behandling burde vi prioritere de yngre fremfor de gamle." Hvorfor det? Fordi de yngre har lengere leve? Strre sjanse for overleve? Bedre livskvalitet i utgangspunktet? Hvorfor skal noen fratas retten til medisinsk behandling her i ett av verdens rikeste land?

Og n skal jeg ikke begynne p den gamle remsa om at de som er gamle n, det er de som bygget opp landet for oss som er unge. Nei, jeg skal g inn p et mye mer personlig plan. Dette er foreldrene dine vi snakker om. Det er besteforeldrene og oldeforeldrene vre. Det er de vi bodde hos i vinterferiene da vi var sm, som ga oss havregrt til frokost, og kaffe med masse melk og sukkerbiter. Det er disse menneskene som sparte p pensjonen sin i flere mneder for gi deg den beste konfirmasjonspresangen som var mulig oppdrive. Disse menneskene var med p oppdra deg, ta vare p deg, elske deg og gjre deg til det mennesket du er i dag. Skal vi virkelig krenke den kjrligheten og den oppdragelsen ved behandle de eldre snn?

N vet jeg at dette var et forslag fra en eller annen som tror de har peiling, og det kommer sikkert ikke til ende opp som en ny lov, men bare at det blir foresltt gjr meg alts s rasende at jeg ikke vet helt hvor jeg skal gjre av meg. Jeg har selv besteforeldre som jeg er utrolig glad i. Og jeg kjenner mennesker som har blitt avhengig av hjelp p sine eldre dager, men ikke fr den hjelpen de trenger, fortjener eller betaler for. Og da kan jeg ikke la vre tenke p FNs verdenserklring for menneskerettigheter.

I artikkel 25, del 1 str det: Enhver har rett til en levestand som er tilstrekkelig for hans/hennes og hans/hennes families helse og velvre, og som omfatter mat, klr, bolig og helseomsorg og ndvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle arbeidslshet, sykdom, arbeidsufrhet, enkestand, alderdom eller annen mangel p eksistensmuligheter som skyldes forhold han/henne ikke er herre over.




Les mer i arkivet Februar 2016 Desember 2015 Oktober 2015
hits