England

Et innlegg fra virkeligheten i dag, for jeg klarer ikke å la være å rope fra toppen av lungene at jeg skal til London!

Helt fra jeg var ganske liten har jeg følt at England er som et annet hjemland, enda jeg aldri hadde vært før. Det var først i 2012 at jeg endelig kom meg dit, og jeg var ikke skuffet. Det var akkurat slik jeg hadde forestilt meg det. Jeg ble enda sikrere på den turen at jeg skulle flytte dit. I morgen drar jeg dit igjen, og skal besøke ei venninne i Brimingham. Vi skal tilbringe helgen i London før vi reiser til Birmingham så jeg får sett hvordan hun har det. Jeg gleder meg så mye at jeg ikke har ord! Allerede for flere uker siden begynte jeg å skrive pakkeliste og planlegge hvor jeg hadde lyst til å gå. Til slutt endte jeg opp med å lage en reisejournal.


Har innsett at jeg har pakket mye brått og sort, men da blir det lettere å matche. Dessuten har jeg med lite fordi jeg regner med at det blir en aldri så liten shoppingrunde.

Okay, siden jeg begynte på dette innlegget onsdag ettermiddag, er det veldig mye som har skjedd. Jeg har kommet meg til London, og sitter på hotellet og venter på venninna mi. Turen i går gikk, vel, den gikk. Jeg ringte mamma torsdag morgen på vei til flyplassen fordi jeg ikke kom inn på nettbanken. Det kunne jo bli et stort problem. Det var likevel bare forsmaken. "Jeg klarer meg fint," sier jeg til mamma. "Ingenting skal få ødelegge denne dagen. "Challenge accepted," sa universet. Like etter kortslutter skjermen på mobilen min, jeg lander i London uten å vite hvor jeg skal, fordi all den informasjonen ligger på mobilen. Jeg kommer meg inn på nettet på Macen og får ut reiseinformasjonen, klarer å gå i helt feil retning mer enn en gang og bruker dobbelt så lang tid til hotellet som det jeg ville gjort hadde jeg vært litt mer fokusert. Da jeg kom frem var jeg så sliten at jeg gikk rett og la meg.

Nå har sola stått opp og skinner fra skyfri himmel. Jeg har vært en tur i Covent Garden og på Kings Cross. Nå venter jeg på Martine også kan Englandsturen virkelig komme igang.

Ha en fin dag!

Om 100 år

Jeg husker vi fikk i oppgave en gang på barneskolen å fortelle hvordan vi så for oss verden om hundre år. Hvordan menneskene kom til å være, deres hverdag og levesett. Noen selverklærte kloke hoder er redde for at vår tidsalder- dataalderen, kommer til å forsvinne i historien en gang fordi vi lagrer alt på en teknologi som kanskje ikke blir benyttet om flere hundre år. Jeg er mer redd for at folk om hundre år ikke kommer til å vite sannheten om vår tidsalder. Hvordan vi hadde det, hvordan vi levde. Hvilke verdier vi hadde. 

En stund tilbake var jeg på handletur med ei venninne, og jeg hadde lyst til å gå innom en vintagebutikk, men det hadde ikke hun. Hun var redd for at det ikke fantes noe i hennes størrelse i slike butikker. Det fantes folk i alle størrelse før i tiden også, sa jeg, og med litt overbevisning ble hun med og fant en nydelig blomstrete kjole fra 60-tallet. 

Det jeg prøver å si er at fordi det vi blir møtt med når vi ser bilder fra tidligere tidsepoke, er skjønnshetsidealet fra den tiden. Bare søk på retro reklame på google, og dette er det du får opp:



Jeg har mine tvil om at alle så slik ut da denne reklamen var i alle avisene.

For en tid tilbake leste jeg om et portrett fra renessansen på Carnigie Museum som skulle renses, og da oppdaget de at portrettet hadde blitt "retusjert" på 1800-tallet til å passe til datidens skjønnhetsidealer.

Bildet til høyre er det originale, mens det til høyre er resultatet av 1800-tallets retusjering for å gjøre maleriet mer interessant for datidens kjøpere. Hele historien kan du lese her.

Det jeg prøver å si, er at jeg ikke har lyst til å bli definert av skjønnhetsidealet i min levetid når jeg er død. Jeg vil ikke at mine oldebarn skal se gamle reklamebilder av jenter, "size zero", og tro at det var slik jeg så ut- slik vi så ut alle sammen.

Når det er sagt, er det vel uunngåelig å ikke bli definert av den tiden man lever i?

Here's to a good week














DIY: Skinnsmykke

Jeg kom over denne tutorialen på pinterest i går, og bestemte meg for å prøve den ut. 

-Og her er resultatet. Jeg valgte å sy den i enden istedenfor å bruke lim. Litt fordi jeg ikke hadde noe lim som fungerer på skinn, og litt fordi jeg har litt mer tillit til at søm holder. Det jeg lærte i dag er at det er veldig lenge siden jeg har drevet med håndsøm. (9. klasse) Skinnlappen kjøpte jeg i en pakke med masse skinnlapper på Søstrene Grene til 20 kroner eller noe. Selv er jeg veldig fornøyd med resultatet. Jeg gleder meg til å ha det på på konsert med Katzenjammer på fredag.
Dere kan følge meg på pinterest her.

Ha en fin kveld! 

Les mer i arkivet » Februar 2016 » Desember 2015 » Oktober 2015
hits