Skuffelse

Jeg ligger på ryggen på badet og stirrer blindt opp i taket. Om bare noen timer skal jeg synge på konsert i Kongsberg kirke, men her jeg ligger har jeg mest lyst til å sykemelde meg. Huden min er tørr enda jeg akkurat har smurt den. Kjolen jeg skal ha på konserten er litt trang. Jeg kan ikke sangene jeg skal synge i kveld enda jeg har øvd mye på de. melodien vil bare ikke sitte. Og alt kommer tilbake til at jeg skal ha konsert i hjembyen for første gang på veldig lenge.
Jeg vil så gjerne bevise for alle jeg kjenner her, og ikke minst meg selv at det lønte seg å være litt annerledes i barndommen. Vise at jeg har nådd langt, og nå bare holder konsert hjemme for å være grei. Foreløpig har jeg ikke så veldig mye å vise til. Istedenfor skremmer jeg foreldrene mine med å bli stille og deprimert uten å ville fortelle hva som er galt, og ender opp med å låse meg inn på badet. 

Om 1 time skal jeg være i kirka. Jeg trekker en mørk t-skjorte over kjolen så det ser ut som et skjørt og en topp istedenfor jeg for trang kjole, smører ansiktet med mammas fuktighetskrem og trekker pusten. Humøret klarer ikke helt å følge med, men iløpet av kvelden må det komme.

Det er vanskelig å leve opp til ungdomstidens ambisjoner og drømmer. Fra den tiden jeg snakket om å bli rik og berømt og forestilte meg aldri hvordan det skulle oppnås. Jeg trodde vel at jeg bare kom til å våkne slik en dag. Nå må jeg møte gamlebyen uten å ha oppnådd noe av det, bare mumle hardnakket om at jeg faktisk studerer musikk og må ta i mot svar som: "Åh, det er et vanskelig yrke. Er du sikker på at du ikke skal velge noe annet," eller: "Ja, da håper jeg du har en backup-plan." 

Det verste er at det er ikke det som er det verste. Det verste er at jeg skuffer den 13 år gamle meg, som slet på ungdomskolen og drømte om å begynne på videregående. Jeg skuffer den 16 år gamle meg som innser at videregående er akkurat det samme som ungdomskolen bare med enda værre teknikker for å trekke en ned i søla. Jeg skuffer den 19 år gamle meg som tok et friår for å øve på fiolin så hun kom inn på ønsket musikkstudie. Det alle disse versjonene av meg hadde til felles, var at de drømte om å komme tilbake til barndomshjemmet med en musikkpris eller to i baklomma og kunne vise alle de som tvilte at de klarte det. De skulle komme hjem og vifte med håret oppi ansiktet til alle de forferdelig menneskene fra fortiden fordi de klarte det ingen trodde var mulig.

Det er tungt å måtte skuffe de yngre versjonene av seg selv nok en gang. Nok til at det er lett om å fantasere å gi opp, men blikkene til de yngre versjonene av meg når de tenkte på den dagen der i fremtiden gjør det umulig å gi seg. For det er når en til slutt gir opp, og skuffer seg selv at livet er på bånn.




Anti-blue Monday















Nordmenn som et belønningsfolk

Jeg går rusler nedover gata på vei til toget. Toget går ikke før om 20 minutter, så jeg har god tid. Pluteselig kjenner jeg en deilig lukt av bakst som siver ut av en åpen cafédør. Mmm, jeg trenger en belønning, tenker jeg.
Kjenner du deg igjen?Det gjør jeg også. Det verste er at ofte mens jeg spiser belønningen min, klarer jeg ikke å komme på hva det er jeg fortjener belønning for. Og de gangene jeg vet hvorfor, er det som regel fordi jeg har hatt en god spilletime eller bare jeg har en god dag.

Vi nordmenn er veldig gode på å belønne oss selv i form av godsaker, dyre fine ting, ferier og en ekstra helgedag i ny og ne- og ikke nødvendigvis fordi vi fortjener det. 
Nordmenn er et bollefolk. Mange av oss liker litt søt kaffe og tar gjerne en ekstra teskje sukker i teen når vi tror ingen ser oss. Vi liker å kose oss, og likevel gi alle inntrykk av at vi lever et sunt og sukkerfritt liv.




Jeg drikker hverken kaffe eller te søt, men jeg liker en croissant en gang i blant  og jeg elsker følelsen av å gå nedover gata på vei til toget ha god tid, og dette innom en liten kafé og kjøpe meg en scones og en kopp te, eller en cortado og croissant, fordi jeg har god tid og en god dag. Man trenger å kose seg litt ekstra på gode dager slik at vi kan drømme oss bort til dem når det mentale regnværet kommer. 

Jeg elsker å kose meg, og vil fortsette å gjøre akkurat det. Noen ganger med bakverk og varm drikke, andre ganger med god mat og vin. Å drikke juice og spise selleri til ethvert måltid, overlater jeg til andre. Jeg håper de får sin lønn i himmelen for alt strevet sitt, og hvis ikke, er det også helt greit for meg.

Finn ut hvordan du vil kose deg en mandags ettermiddag. Jeg skal finne meg et sted i Birmingham med god kaffe og lese en god bok i dag. Etter at jeg drasset med meg 20 kilo med klær og bøker i hele går kveld, fortjener jeg det.

Har en fin mandag!

Les mer i arkivet » Februar 2016 » Desember 2015 » Oktober 2015
hits