Ja til pels!

Jeg tror mote er et av de mest omstridte temaene i journalistikkens historie. Sker du p mote p VGs nettsider kommer det opp ti sider med resultater, og p Aftenpostens nettsider fr du opp 1201 treff. Det er s mange ute i den vide verden som mener mote er fjsete, undvendig og skadelig bde for oss mennesker og vre firbeinte venner.
Jeg er helt enig, derfor sier jeg ja til pels!

Jeg synes vi alle skal sette sammen vre sm gr for finne ut hvordan vi kan snu evolusjonen, og gjengro pels p vr egen kropp. Dermed trenger vi ikke bruke masse penger og resurser p produsere klr og vi kan ikke sammenlikneoss med andre utifra hvilke klr vi putter p kroppen. Bare tenk deg at vi tar debatten om skoleuniform litt lenger, s skjnner du sikkert tegninga.

Tar vi vekk klrne, tar vi vekk identiteten til folk ogs, og da kan ingen si at de er bedre enn andre utifra frsteinntrykket p gata lenger. Sammenlikningsgrunnlaget forsvinner og alle blir helt like. Bortsett fra noen utrolig drlig blondinevitser, har jeg sjeldent hrt om diskrimininering av hrfarge/struktur, s hvis vi bare har hret til hverandre ta utgangspunkt i, s forsvinner ogs mye av diskrimineringen ogs.

Med pels p kroppen kan vi heller ikke se hvilken hudfarge andre mennesker har, og da er problemet med rasisme lst ogs. Jeg kan rett og slett ikke se noen negative sider ved dette forslaget. Har du noen gang hrt om en kanin som har mobbet en annen kanin fordi den ene er hvit og den andre er svart? Nemlig!

Og tenk deg, s praktisk det blir i vintermnedene her i det kalde nord. Vi trenger ikke vurdere om vi trenger den tykke eller tynne kpa om morgenen lenger, det er bare g ut. Vi trenger ikke st timevis inne i klesskapet for finne ut av vi skal ha p oss p jobbintervjuet eller daten, det er bare g ut dra. Og tenk s mye tid og energi vi sparer p ikke sminke oss og styre p. Alt vi trenger gjre er gre pelsen og g ut dra.

Jeg gleder meg ihvertfall veldig til slippe alt styret med finne en stil som passer min identitet. Hva med deg?

Det er lov vre sliten

Mamma sa noe i dag, som har ftt meg til tenke litt: "Jeg spiser masse grnnsaker, sover ordentlig, trener masse, og likevel er jeg sliten om dagen."

Vi er opplrt til jobbe fulltid, trene, ha venner, ha fritidsaktiviteter, f barn og alt som hrer til, men vi er ogs opplrt til tro at det er noe galt med en gang vi er slitne. Er det rart vi blir slitne med alt det vi gjr i lpet av dagen.

Men det er ikke akkseptabelt vre sliten. Vi skal f til absolutt alt. Vi skal si ja til absolutt alt. Vi skal ikke vre den negative personen som sier nei. Og det er ikke s rart at vi har blitt slik heller. S klart vi har lyst til prestere p jobben, vre godt trente og tilbringe tid sammen med venner.

Jeg har lrt p den harde mten hva som skjer hvis man ikke lytter til kroppen nr den er sliten. Andre ret p videregende var jeg syk fra desember til mai fordi jeg alltid hadde noe gjre og ikke hadde tid til tillate meg selv vre sliten. Hvis hele befolkningen fortsetter slik, vil til slutt hele Norge mte veggen. Jeg har ikke lyst til oppleve at det skjer.

Jeg tror det ligger noe i det "ekspertene" sier om at vi m lytte til kroppen i en hektisk hverdag. Kan vi ikke bare innse at vi blir slitne, ogs slappe litt av innimellom? Se en ekstra episode av den tv-serien p netflix, lese et par ekstra sider i den boka, strikke en omgang til p genseren. Hva du enn gjr nr du slapper av.

Jeg vil dele en historie med dere som jeg leste i Helvetesuke-boka til Bertrand Larsen om en universitetsprofessor i USA. I en time med studentene sine hadde han et stort glass p kateret som han fylte med golfballer, og spurte studentene om glasset var fullt. De svarte at det var det. S helte han smstein i glasset som skled mellom golfballene og spurte igjen om glasset var fullt. Igjen svarte studentene at glasset var fullt. Da helte professoren sand i glasset som la seg i mellomrommene mellom golfballene og steinene. Studentene konkluderte igjen at glasset var fullt. Til slutt helte professoren kaffe ned i glasset. N var alle enige om at glasset var fullt. Professoren fortalte at golfballene var de essensielle tingene i livet som mat, hus osv. Steinene var familie og venner og sanden var karrieren. Studentene spurte hva kaffen var. Med et lurt smil fortalte professoren at det representerte at uansett hvor travel man var, hadde man uansett tid til en kopp kaffe.

Det er lov til ta seg en pause innimellom.




Les mer i arkivet Februar 2016 Desember 2015 Oktober 2015
hits