Ja til pels!

Jeg tror mote er et av de mest omstridte temaene i journalistikkens historie. Søker du på mote på VGs nettsider kommer det opp ti sider med resultater, og på Aftenpostens nettsider får du opp 1201 treff. Det er så mange ute i den vide verden som mener mote er fjåsete, unødvendig og skadelig både for oss mennesker og våre firbeinte venner.
Jeg er helt enig, derfor sier jeg ja til pels!

Jeg synes vi alle skal sette sammen våre små grå for å finne ut hvordan vi kan snu evolusjonen, og gjengro pels på vår egen kropp. Dermed trenger vi ikke å bruke masse penger og resurser på å produsere klær og vi kan ikke sammenlikne oss med andre utifra hvilke klær vi putter på kroppen. Bare tenk deg at vi tar debatten om skoleuniform litt lenger, så skjønner du sikkert tegninga. 

Tar vi vekk klærne, tar vi vekk identiteten til folk også, og da kan ingen si at de er bedre enn andre utifra førsteinntrykket på gata lenger. Sammenlikningsgrunnlaget forsvinner og alle blir helt like. Bortsett fra noen utrolig dårlig blondinevitser, har jeg sjeldent hørt om diskrimininering av hårfarge/struktur, så hvis vi bare har håret til hverandre å ta utgangspunkt i, så forsvinner også mye av diskrimineringen også.

Med pels på kroppen kan vi heller ikke se hvilken hudfarge andre mennesker har, og da er problemet med rasisme løst også. Jeg kan rett og slett ikke se noen negative sider ved dette forslaget. Har du noen gang hørt om en kanin som har mobbet en annen kanin fordi den ene er hvit og den andre er svart? Nemlig!

Og tenk deg, så praktisk det blir i vintermånedene her i det kalde nord. Vi trenger ikke å vurdere om vi trenger den tykke eller tynne kåpa om morgenen lenger, det er bare å gå ut. Vi trenger ikke å stå timevis inne i klesskapet for å finne ut av vi skal ha på oss på jobbintervjuet eller daten, det er bare å gå ut døra. Og tenk så mye tid og energi vi sparer på å ikke sminke oss og styre på. Alt vi trenger å gjøre er å gre pelsen og gå ut døra. 

Jeg gleder meg ihvertfall veldig til å slippe alt styret med å finne en stil som passer min identitet. Hva med deg?

Det er lov å være sliten

Mamma sa noe i dag, som har fått meg til å tenke litt: "Jeg spiser masse grønnsaker, sover ordentlig, trener masse, og likevel er jeg sliten om dagen."

Vi er opplært til å jobbe fulltid, trene, ha venner, ha fritidsaktiviteter, få barn og alt som hører til, men vi er også opplært til å tro at det er noe galt med en gang vi er slitne. Er det rart vi blir slitne med alt det vi gjør i løpet av dagen. 

Men det er ikke akkseptabelt å være sliten. Vi skal få til absolutt alt. Vi skal si ja til absolutt alt. Vi skal ikke være den negative personen som sier nei. Og det er ikke så rart at vi har blitt slik heller. Så klart vi har lyst til å prestere på jobben, være godt trente og tilbringe tid sammen med venner.

Jeg har lært på den harde måten hva som skjer hvis man ikke lytter til kroppen når den er sliten. Andre året på videregående var jeg syk fra desember til mai fordi jeg alltid hadde noe å gjøre og ikke hadde tid til å tillate meg selv å være sliten. Hvis hele befolkningen fortsetter slik, vil til slutt hele Norge møte veggen. Jeg har ikke lyst til å oppleve at det skjer.

Jeg tror det ligger noe i det "ekspertene" sier om at vi må lytte til kroppen i en hektisk hverdag. Kan vi ikke bare innse at vi blir slitne, også slappe litt av innimellom? Se en ekstra episode av den tv-serien på netflix, lese et par ekstra sider i den boka, strikke en omgang til på genseren. Hva du enn gjør når du slapper av. 

Jeg vil dele en historie med dere som jeg leste i Helvetesuke-boka til Bertrand Larsen om en universitetsprofessor i USA. I en time med studentene sine hadde han et stort glass på kateret som han fylte med golfballer, og spurte studentene om glasset var fullt. De svarte at det var det. Så helte han småstein i glasset som skled mellom golfballene og spurte igjen om glasset var fullt. Igjen svarte studentene at glasset var fullt. Da helte professoren sand i glasset som la seg i mellomrommene mellom golfballene og steinene. Studentene konkluderte igjen at glasset var fullt. Til slutt helte professoren kaffe ned i glasset. Nå var alle enige om at glasset var fullt. Professoren fortalte at golfballene var de essensielle tingene i livet som mat, hus osv. Steinene var familie og venner og sanden var karrieren. Studentene spurte hva kaffen var. Med et lurt smil fortalte professoren at det representerte at uansett hvor travel man var, hadde man uansett tid til en kopp kaffe.

Det er lov til å ta seg en pause innimellom.




Les mer i arkivet » Februar 2016 » Desember 2015 » Oktober 2015
hits