Slottet

Jeg tror alle som leser har en bok de bare ikke klarer slutte tenke p. Selv lenge etter at man fullfrer boka, ligger den i underbevisstheten og bobler opp til overflaten nr man minst venter det. For meg er en av disse bkene Slottet av Franz Kafka.

Jeg har aldri vrt s rasende sint p en bok i hele mitt liv.Ikke engang da Humlesnurr dde i Harry Potter og Halvblodsprinsen. Jeg brukte hele tre mneder p komme gjennom de knappe 250 sidene, ogs ender den midt i en samtale, og jeg er veldig sikker p at det er en grunnene til at jeg ikke kan slutte tenke p den. Ikke en gang n, fire mneder senere.

Boka handler om K. som kommer til en landsby som landmler der ingen tar ham imot, ingen sender ham vekk og hele tiden str dette Slottet over og utenfor landsbyen som en uoppnlig skygge og hjernevasker hele landsbyen. K nsker mer enn noe annet n opp til Slottet, men blir hindret av Slottet selv og beboerne i landsbyen.

En av tingene jeg liker veldig godt, er at hovedpersonen, K, ikke opplever noen tydelig personutvikling ilpet av boka. Han mter en motstand han rett og slett ikke kan kjempe imot, og det gjr at karakteren stagnerer. Min oppfatning er at det er enfremstilling av mennesker som ikke endrer seg, for de eksisterer faktisk.



Det er absolutt en bok som er verdt lese, selv om jeg klager over at den var tung. Den setter virkelig skelyset p et problemstillingen om en verden som vil bedras. Et samfunn basert p lykkelig uvitenhet der alle bare aksepterer mten ting drives p, og at de ikke kan gjre noe med det. Og s det forstyrrende elementet illustrert i K, som ikke kan annet enn ske en mening med alt som foregr.

Det er naturlig for meg trekke paraleller mellom Slottet og religion. Religion oppleves, for meg som noe uoppnelig. Uansett hva du gjr, er du aldri god nok i religionens yne. Du fortjener aldri n helt frem. Slottet er litt det samme i Kafkas roman. Den ligger utenfor rekkevidde, og nr man endelig fler man har tatt et skritt i riktig retning, s

Hvis du har lest Slottet av Kafka, vil jeg gjerne hre dine tanker i kommentarfeltet under.

-I

Passacaglia av Biber

Da jeg opprettet denne bloggen, var intensjonen egentlig skrive om mitt liv som musiker, og noen av mine tanker og ideer om livet. Nr jeg ser tilbake n, innser jeg at det har blitt mye av det siste og nesten ikke noe av det frste. Det skal jeg endre p n.

En av grunnene til at jeg ville dele litt av livet mitt som musiker, var som en velse for meg selv. Blant annet en velse i fremfre musikk som ikke fles helt ferdig enda. I videoen under hrer dere meg spille en Passacaglia for fiolin av Biber, en komponist fra barokken. Jeg hadde dette stykket p repertoaret mitt til semesterprva i fiolin fr jul, og hadde ikke spilt det i det hele tatt siden fr jeg tok det opp igjen n i sommer. Det dere hrer, er andre gangen jeg spiller igjennom stykket siden jul med alle sine feil og slurvete intonasjon. Det er mer en velse for meg enn nytelse for dere, s br over med meg.

Jeg setter virkelig pris p en liten tilbakemelding i kommentarfeltet under.


-I

Suksess

Hva er suksess? Det er et like idiotisk sprsml som "hva er kunst?" Hvis du spr et familiemenneske fr du et helt annet svar enn en karrieretype. Men vi har en tendens til definere suksess som n den absolutte toppen av karrierestigen. Med mindre man blir partner i en advokatfirma, toppkirurg, den beste eindomsmegleren, eller trekker tusenvis av fans til konsertene sine, er man ikke suksessfull.

Og de som ikke er gode nok, er lrere? Jeg ser virkelig opp til de som velger bli lrere. Spesielt de som har bestemt seg for bli musikklrere p kulturskole i et yrke der definisjonen p suksess virkelig er skyhy. Kulturskolelrere er jo de som ikke fikk jobb i noe orkester og m tjene til livets opphold ved lre snrrunger holde instrumentet riktig vei?

Jeg har ikke lyst til bli lrer, i s fall bare p siden av et yrke som utvende musiker. P konservatoriet har mange en id om at man m bli lrer. Jeg innbiller meg at noen legger lista lavt fordi det er lettere, men jeg har ikke lyst til bli lrer.

Ved legge lista for suksess s hyt, gjr vi det jo bare verre for oss selv.

God morgen!

Jeg vil bare sjekke inn for nske alle sammen en god morgen, og dele dette bildet jeg tok p vei til bussen i dag.

Det var helt magisk sykle til bussen i dag i den kjlike morgenlufta. Det fikk meg til tenke p et dikt av Lord Byron

There is a pleasure in the pathless woods,
There is a rapture on the lonely shore,
There is society, where none intrudes,
By the deep sea, and music in its roar:
I love not man the less, but Nature more,
From these our interviews, in which I steal
From all I may be, or have been before,
To mingle with the Universe, and feel
What I can ne'er express, yet cannot all conceal.

-I

∞%



du er et menneske. Jeg er et menneske. Vi er mennesker. Men, la meg stille deg to sprsml; Hvor mye menneske er du? Og, hvor gr grensa for hvor mye man kan vre?

Jeg er tilbake i Troms, og siden det har vrt ei stille uke for fiolinistene, har jeg hatt god tid til tenke.
Det jeg skal skrive om noe er et resultat av mange r med intens tenking, som jeg endelig har klart samle under n id.

Da jeg startet p musikklinja, mtte jeg velge et hovedinstrument, og selv om jeg fler at sang og fiolin er likeverdige, har det ikke blitt slik etter at jeg tok det valget, og det plager meg. Noe annet som plager meg er ideen om at man kun kan velge ett yrke, en karriere. Det er de ytterste f som kan gjre mer enn en ting. Og til slutt s plager det meg at livet en gang tar slutt og det er min oppgave leve s bra som mulig slik at jeg ikke angrer p noe nr jeg en gang skal d.

Alt dette, og mer til, har ledet opp mot en id: Jeg er mer enn 100%.

Jeg er100% menneske, men jeg er ogs100% datteren til foreldrene mine. Jeg er100% fiolinist og100% sanger.100% musiker, men ogs100% skribent.
Alt jeg er, er jeg100%. Det gr rett og slett ikke an vre mindre. S, p onsdag mens jeg satt p bussen, slo det meg; vi er uendelig prosent. Og hvis du begynner tenke p det slik, pner det seg uendelig med muligheter. Verden har muligheten til bli mye mer nyansert hvis den fr lov til vre uendelig prosent, og det har du ogs.



N er dette bare en filosofisk tanke, og jeg har ikke gjort noen matematiske beregninger. S, hvis du har du lyst, har du lov til teste ut teorien min matematisk ogs. Du har jo uendelige muligheter.

Jeg hper f hre hva dere tenker i kommentarfeltet nedenfor.

- I

Les mer i arkivet Februar 2016 Desember 2015 Oktober 2015
hits